hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > Grønnmat > Mer info fra oss > Økologisk honning

Nils Jakob Drivdals økologiske lynghonning:

"Honningen produseres i bigårdene mine på Hidraheia, som er fastlandsområdet innenfor øya Hidra, sør-vest for Flekkefjord. Her finnes ikke industri, sterkt trafikkerte veier eller moderne land- eller skogbruk. Trekkområdene, som er 3 km radius rundt hver bigård, er derfor godkjente av DEBIO. Det er ellers en rekke andre krav til økologisk honningproduksjon, slik det fremgår av regelverket for dette.
Det er også spennende å vite at honningen er produsert av den ekte, gamle europeiske honningbia, Apis mellifera mellifera. Ny forskning viser at denne birasen oppsto for ca. en millioner år siden, og den er derfor ikke en rase som mennesker har avlet fram. Rasen har (hadde !) stort genetisk mangfold, men er nå sterkt redusert og er utryddingstruet. Mer informasjon finner du på http://www.sicamm.org. Birasen har imidlertid liten innflytelse på honningkvaliteten. Det har imidlertid trekkplantene som biene henter nektaren fra.
Det er røsslyngen som gir nektar til nesten all honning som jeg høster. Enkelte år kan jeg også høste honning fra frukttrær, blåbær, sommerblomster, Lind og mange andre planter. Er det mye slik honning i kubene, så høster og slynger jeg denne før lyngtrekket begynner. Honningen smaker tydelig av planten nektaren kommer fra, og en må alltid regne med at det kan være små rester av honning fra andre planter i lynghonningen. Andelen lynghonning er alltid over 90 %. Men den kan likevel ha litt forskjellig karakter fra år til år.
Røsslynghonningen er mørkebrun, klar og flytende når den slynges. Men om den oppbevares slik, så vil den krystallisere og bli hard etter 2 – 12 måneder. Derfor har det blitt tradisjon at lynghonningen røres. Da tilsettes litt finkrystallisert honning fra året før. Så røres honningen morgen og kveld i flere dager. Krystallene blir da knust små etter hvert som de dannes, og dermed blir honningen alltid smøremyk siden. Den blir også ugjennomsiktig og gradvis lysere under røringen, men mister litt aroma. Derfor rører de fleste ikke honningen så lys som det var vanlig i gamle dager. Dessverre er det umulig å beregne nøyaktig hvor lys honningen endelig skal bli mens en rører den. Fargen kan derfor variere litt fra parti til parti.
Vanninnholdet i lynghonning ligger naturlig på mellom 20 og 22%. Men når vanninnholdet er over 20% kan en risikere at honningen begynner å gjære. Da øker honningen sterkt i volum, skummer og blir uspiselig. Derfor må den tørkes i tavlene før den slynges. I tillegg frigjøres litt vann under krystalliseringen, og honning er dessuten sterkt hygroskopisk – den trekker til seg vann fra lufta. Derfor kan vanninnholdet lett øke dersom den ikke oppbevares tørt. Honning tar også lett til seg fremmed lukt, og ødelegges også av sterkt lys over tid. Derfor må honning oppbevares:
  • Tørt, mørkt og kjølig (under 15 grader)
Jeg garanterer kvaliteten på honningen i minst tre måneder etter at jeg har solgt den. Riktig lagret er imidlertid honningen nærmest ubegrenset holdbar. Selv i åpnet glass ved romtemperatur holder den vanligvis i flere måneder.
Noen foretrekker flytende honning som ikke er rørt eller krystallisert. Urørt honning holder seg lengst flytende i romtemperatur. Den kan også varmes opp til 70 grader og pasturiseres. Da holder den seg alltid flytende. Men da har den mistet mye av sin kvalitet som honning, så denne behandlingen er ikke tillatt for norsk honning. Av norske honningtyper er det honning fra klokkelyng som holder seg flytende lengst."
Vennlig hilsen Nils Jakob Drivdal, birøkter.